De fleste sosiale medier styres av algoritmer, og nøkkelen til å nå ut til flest mulig mennesker med innholdet ditt er å forstå hvordan algoritmene virker.
Selv om hver enkelt kanal har sin egen måte å bruke algoritmene på, følger alle de samme prinsippene. Facebook-algoritmene er de mest avanserte, så hvis du forstår Facebook-algoritmene, så forstår du dem alle.
For deg som representerer en virksomhet i sosiale medier, er det avgjørende at du forstår hvordan algoritmene fungerer. Forstår du det, kan du tilpasse innholdet du deler slik at det når ut til flest mulig i målgruppen din. Det gjør det også lettere å unngå fellene som gjør at postene dine får redusert spredning.
Les mer:
Slik virker en Discovery Engine Slik virker Facebook-algoritmen Slik virker Instagram-algoritmen Slik virker TikTok-algoritmen Slik virker LinkedIn-algoritmen Slik virker Twitter-algoritmen Innhold som får redusert rekkevidde på Facebook
En algoritme er egentlig bare en beskrivelse av hvordan en oppgave skal løses. En matoppskrift er en algoritme, og formelen for å regne ut arealet av et rektangel er en algoritme.
Det er ikke én Facebook-algoritme eller én Instagram-algoritme. Hver plattform bruker flere algoritmer som sammen avgjør hvilke poster du ser i nyhetsstrømmen din.
Hver gang en du går inn på Facebook, Instagram, TikTok eller YouTube, er det tusenvis av poster tilgjengelig. Algoritmenes oppgave er å velge ut de viktigste av alle disse postene, og vise dem til deg først.
Hvorfor kan ikke plattformen bare vise meg alle postene, med de nyeste først?
Hvis konto du er veldig engasjert i poster noe mens du ikke er på plattformen, risikerer du å ikke finne den posten fordi andre kontoer du ikke bryr deg like mye om har postet masse innhold i mellomtiden. Det kan ha kommet flere hundre poster som du må bla deg forbi før du finner den viktige posten.
Algoritmenes oppgave er å finne de postene du sannsynligvis mener er viktigst, og så vise deg dem først. Da slipper du å bla deg gjennom hundrevis av poster for å finne dem.
Noen sosiale medier, som Facebook, gir deg muligheten til å velge en nyhetsstrøm som ikke er styrt av algoritmene, hvor alle postene ligger i omvendt kronologisk rekkefølge.
Når du går inn på Facebook eller andre sosiale medier, så starter en prosess som består av fire steg. I løpet av mindre enn et sekund blir tusenvis av poster vurdert, sortert og redusert til noen få hundre som vises på skjermen din. De fire stegene kalles Utvalg, Signaler, Evaluering og Verdi.
Her er en generell forklaring på de fire stegene. En detaljert forklaring på hver enkelt plattform finner du lenker til nedenfor.
Først lages et utvalg av tilgjengelige poster. Utvalget består av poster fra kontoer, sider og grupper du følger, i tillegg til poster fra andre kontoer som algoritmene tror du kan være interessert i. Hva algoritmen tror du kan være interessert i baseres blant annet på hva slags poster du har engasjert deg i tidligere og hva andre som har samme interesser som deg har engasjert seg i.
Utvalget består av tusenvis av poster, som alle er kandidater til å havne i strømmen av poster på skjermen din.
Algoritmene samler sammen masse informasjon om hver av postene i utvalget. Disse informasjonsbitene kalles signaler. Hvor mange og hvilke signaler varierer fra plattform til plattform. Facebook samler over 10.000 signaler om hver eneste post i utvalget.
Signalene består av informasjon om den som har publisert posten, om relasjonen du har til den som publiserte, om innholdet i posten, om hvordan de som allerede har sett posten har reagert og så videre.
Klikk på lenkene nedenfor for å se hvilke signaler som er viktigst på de ulike kanalene.
Når alle signalene er samlet sammen, forsøker algoritmene å vurdere sannsynligheten for at du vil synes at posten er verdifull, om du vil engasjere deg i den, om du vil dele den med venner, eller om du vil mislike posten og skjule den.
Evalueringen gjøres av kunstig intelligens, som vekter de ulike signalene ut fra hvordan du har respondert på poster du har sett tidligere. Denne KI-baserte vektingen gjør at hver av oss i praksis har vår egen algoritme. De signalene som vektes høyt i min algoritme er sannsynligvis ikke de samme som vektes høyt i din algoritme.
Vektingen gir hvert enkelt signal en poengsum. Det kan være positive poeng, hvis signalet bidrar til at sannsynligheten for at du vil synes posten er verdifull, eller negative poeng hvis signalet indikerer at du ikke vil like posten.
Når alle signalene har blitt evaluert, vil algoritmene legge sammen poengene på alle signalene for hver enkelt post. Signaler med positive poeng vil trekke opp, og signaler med negative poeng vil trekke ned. Summen av signalenes poeng gir posten en verdi.
Algoritmene vil deretter sortere postene, slik at posten med den høyeste verdien kommer øverst.
Deretter vil den «rydde opp», så du ikke ser flere poster fra samme konto etter hverandre, og fjerne poster med uønsket innhold. Noen av plattformene plasserer i tillegg noen tilfeldige poster innimellom, for å gi deg litt variasjon. Og så legges det inn annonser.
Som administrator er det viktig at du tilpasser innholdet til målgruppen du vil nå, og plattformen du publiserer på. En post som fungerer bra i én kanal vil ikke nødvendigvis treffe like bra i en annen kanal, fordi noen signaler evalueres annerledes.
Selv om det fortsatt betyr noe om folk følger deg, blir betydningen av dette mindre etter hvert som de nye AI-styrte algoritmene overtar for de tradisjonelle, relasjonsbaserte algoritmene.
Det er også viktig å sette seg inn i hva slags innhold de ulike plattformene vurderer som dårlig innhold. Mange norske virksomheter får redusert rekkevidde på sine poster fordi de deler innhold som plattformene ikke liker.
Husk at innholdet du poster skal være interessant, relevant og verdiskapende.
Slik virker Facebook-algoritmen Slik virker Instagram-algoritmen Slik virker TikTok-algoritmen Slik virker LinkedIn-algoritmen Slik virker Twitter-algoritmen Innhold som får redusert rekkevidde på Facebook